Flyktningene fra Syria er for en stor del i Libanon. Som barn bodde jeg i Libanon i et halvt år. Det var det deiligste landet jeg hadde opplevd. Jeg har en masse lysbilder som min far tok, og jeg kan forsikre at de understøtter den dag i dag at Libanon var et deilig land.

På skolen hadde jeg lest bibelfortellinger, og mange av dem hadde skjedd nettopp i Libanon. Der var det høye fjell med huler hvor det enda bodde munker. Mye av landskapet var goldt – men i kløftene rant det bekker og i dype huler fantes det kilder.

Siden den gang har jeg lært at det var fra Libanon de flinke fønikerne kom. Fønikerne bukket under i en av de utallige invasjonene som har korsfestet landet helt opp til vår tid. Det var nemlig et sted som absolutt alle ville ha.

Landet er omtrent på størrelse med Rogaland fylke. Fjellene er høyere enn i Rogaland og kyststripen er smalere. Kyststripen har såkalt “milde” regnfulle vintre (sånne som blåser rett gjennom deg), men i fjellene snør det. Det er ikke noe særlig å bo i telt i Libanon i mange måneder. Selv ikke i norske telt.

Finansministeren må eventuelt investere i brakkebyer. Hun vil hjelpe 26 ganger flere mennesker der enn det regjeringen vil tilby husly i Norge. Det tilsvarer 208.000 brakker, som må forsynes med strøm til oppvarming (strøm er dyrere enn i Norge og mangelvare) og vann (som det ganske sikkert er mer av i Norge). I tillegg må det opprettes skoler og helsetjenester. Områdene må beskyttes militært mot angrep fra voldelige grupper.

Jeg vet ikke hvordan tomteprisene er i Libanon, men det jeg vet er at mens det bor omtrent en halv million mennesker i Rogaland, så bodde det i Libanon rundt 4 millioner i 2010. Siden er det tilkommet rundt 2 millioner syriske flyktninger. Jeg vet ikke hvor i Libanon finansministeren har tenkt å plassere 208.000 brakker.

Så lurer jeg også på hvordan finansministeren vil forklare for de libanesiske myndighetene at det ikke er plass til noen tusen syriske flyktninger her i Norge som er et av de landene i verden med lavest befolkningstetthet.

Dessuten, må jeg spørre hvordan finansministeren vil forklare for de svenske myndighetene – om det skulle bli nødvendig, for eksempel som følge av en naturkatastrofe – at det overhode ikke er aktuelt å la 2 millioner svensker slå leir i Østfold, Akershus og Hedmark.

Til slutt vil jeg få legge til at det ikke bare er for flyktningenes skyld at Norge må ta i mot Syria-flyktninger: Dersom Libanon kollapser, så blir situasjonen i Midtøsten enda mer antennelig, og vi bør ikke glemme at det enda finnes masseødeleggelsesvåpen − i praksis nesten over alt.