Debattklima


Jeg liker Glenn Greenwald, av flere grunner. Han har vært stille i flere måneder nå fordi mannen hans har vært (og er enda, later det til) dødssyk. Det lille han har skrevet i det siste, har ikke interessert meg. Men nå kom det noe jeg mener er viktig, nettopp fordi det kommer fra ham, en brennende forsvarer av frimodig dialog på tvers av partiske, religiøse og andre skillelinker; en mann som forsvarer reell tale- og trykkefrihet: Glenn Greenwald: Some personal reflections.

Jeg finner det på sin plass å dele innspillet til Greenwald fordi jeg for to dager siden så noe som tydet på at det også i norsk debatt er noe som skurrer, mer enn det: Noe er forferdelig galt! En venninne på besøk nevnte Cecilie Hellestveits nye bok. I den anledningen googlet jeg “Cecilie Hellestveit”. Øverst i treff-listen fant jeg som vanlig link til Wikipedia. Men det jeg leste, vist nedenfor, skremte meg. La det være klart: Ingressen var blitt hacket.

(Da jeg klikket på linken var selve artikkelen helt grei. Dagen etter var også ingressen rettet opp.)

I Norge har omtalen av krigen i Ukraina generelt vært sørgelig ensidig og unyansert. Hellestveits saklige forsøk på å bøte på det har vært som rop i ørkenen. Jeg tror jeg vet hva hun mener om krigen i Ukraina og jeg deler langt på vei hennes synspunkter. Å stemple en høyt kvalifisert person som folkefiende fordi hun eller han med utganspunkt i sin ekspertise stiller betimelige spørsmål om Norges utenrikspolitikk tjener i hvert fall ikke fedrelandet (i dette tilfellet Norge) og antakelig heller ikke (i dette tilfellet) Ukraina.

Jeg håper Hellestveit har bedt om politibeskyttelse. Samtidig tenker jeg med sorg at nå har også nordmenn annammet et Tolkien-inspirert verdensbilde: Noen er gode, andre er onde; enkelt og greit. Vi nordmenn er, forstås, gode. Det er med utgangspunkt i et slikt verdensbilde at religionskriger oppstår.


RSS
Copy link