Privatlivets fred


Vi har nylig fått minst to påminnelser om at det som for noen er en ukrenkelig rett, oppleves av andre som en krenkelse av privatlivets fred. Det ene tilfellet var fra Sverige [Dagbladet, 14.12.2013]:

Expressen har den siste uka hatt en rekke oppsiktsvekkende avsløringer som har rystet Sverige. Blant annet avslørte de hvordan svenske toppolitikere i det svenske partiet Sverigedemokraterna (SD) anonymt har skrevet hatmeldinger rettet mot innvandrere.

Her påberoper man seg ikke ytringsfriheten men pressens opplysningsplikt. Pressens opplysningsplikt er ikke hjemlet i grunnloven, men etter min mening er den like viktig som ytringsfriheten. Den er en forutsetning for at et demokrati skal bestå.

Ekspressens journalister har muligens tatt i bruk metoder som strengt tatt ikke er lovlige for å finne ut hvem som sto bak hatmeldingene. De som er blitt avslørt må føle seg avkledd og stygt krenket. Jeg synes jeg hører det: “Om jeg hvisker noe til min kona under dyna, skal jeg måtte risikere at det blir kringkastet?”

Like fullt er det mange som anser avsløringene som viktige og riktige. Hatmeldinger skrevet av Ola og Kari angår muligens ingen annen enn mottakerne og politiet, men at kjente politikere har uspiselige holdninger til en stor andel av velgermassen, angår i aller høyeste grad velgerne.

Det er ikke bare journalister som avslører ting og tang. Som blogger og leser av andres blogger har jeg forstått at det mange definerer som “pressen” – aviser, radio, og TV-kanaler – er underlagt markedslover. De skal først og fremst underholde. De må tjene penger. Aviser kjemper med ryggen til veggen for overhode å overleve, og pelshvaler savner derfor mer informasjon, mindre sensasjon, mindre skum.

Jo mer det kuttes på ressurser til etterforskende journalistikk, jo viktigere blir bloggere og andre ikke-komersielle aktører som er villige til å gjøre en innsats for å finne og formidle opplysninger.

Derfor er jeg bekymret over følgende fra www.frp.no:

Finansdepartementet har nå sendt ut på høring et forslag om at skattyter skal kunne se hvem som søkt på ham eller henne i skattelisten. Forslaget til lovendring skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2014, slik at nye regler kan tre i kraft før skattelistene legges ut høsten 2014.

– Man skal varsles litt på samme måte som når noen har gjort en kredittsjekk av deg. Vi antar at mange ved en slik løsning vil vegre seg mot å foreta søk i listen av ren nysgjerrighet, sier Hagesæter.

Hvilken lovhjemlet rett dette tiltaket viser til vet jeg ikke helt, men jeg antar det har noe å gjøre med “privatlivets fred” eller personlighetsvern (strl 390 og flere). Frp har forstått at de må akseptere at “pressen” beholder sin adgang til skattelistene, men “snokere” vil de ha seg frabedt.

Snokere? Personlig er jeg interessert i å vite om folk snyter på skatten, altså om de snyter meg. Jeg vil selvfølgelig også gjerne vite om en som eier en ny Porsche, lever av trygd. Siden jeg betaler min skatt – noe jeg for så vidt gjør med en viss stolthet – mener jeg det er min soleklare rett å kunne sjekke skattelistene til hvem det måtte være. En politiker, for eksempel, ikke minst en Frp-politiker. Dersom jeg oppdager at noen snyter, vil jeg selvfølgelig tipse skatteetaten om det. Jeg skal ikke dermed risikere at vedkommende sender meg trusselbrev fordi han er blitt “varslet” om at jeg, Pelshvalen, har “snoket” om ham.

Hva sa du Hagesæter? … angiversamfunn? Det dreier seg ikke om å avsløre at Ola og Kari dyrket poteter i hagen sin, skjønner du. Det dreier seg om at mange storlakser betaler så godt som ingen skatt i det hele tatt. Misunnelse, sier du? Sludder! Jeg har det jeg trenger. Tre fjerdedeler av dem som bor i dette landet, har det de trenger. Noen av dem har veldig mye mer enn det. Om disse betaler ordentlig skatt, har de ingenting å frykte fra snokerne.

Dersom forslaget til Frp går gjennom, ville følgende kampanje være på sin plass: En hær av “snokere” sjekker skattelistene for hver og en av Fremskrittspartiets kjente politikere. De vil alle få et ras av meldinger om at noen sjekker skatten deres. Og vi andre? Vi får kanskje avslørt en laks eller to.