— Du skjønner jeg har hatt det travelt i dag; måtte til dyrelegen med ørekenrotten min for å ta sting.

— ?

— Den ble operert for en uke siden på grunn av en svulst i magen.

— Jeg må innrømme jeg har litt vanskelig for å leve meg inn i dette.

— Joda, jeg skjønner det. Jeg hadde selv noen etiske betenkeligheter. Ørkenrotter er blant de minste pattedyrene som finnes, og de lever kort, og denne operasjonen har kostet det ørkenrotten veier i gull. Men det er nå en gang kjeledyret mitt, og jeg fant ut at jeg fikk gjøre det jeg kunne for den.

— Så du forærte en operasjon på ørkenrotten din. Gikk operasjonen bra?

— Joda, men det var ikke helt ukomplisert. For den har jo aldri vært skilt fra broren sin. De ble født sammen og de har levd hele livet sammen her hos meg. Så jeg tenkte at det var best at broren fikk være med til dyrelegen.

— Det var en fin tanke.

— Så da tok jeg dem begge med til dyrelegen. Du vet at hos leger er man nøye med personalia. Navn og fødselsnummer og sånt. De så litt rart på meg da jeg oppga navnene, Pang og Tang. Det var Tang som skulle opereres. Senere på dagen fikk jeg en telefon fra dem. Det var en veldig alvorlig og trist legestemme som sa, “vi må dessverre fortelle deg at Pang er død”.

— Åja? Men sa du ikke nettopp at det var Tang som skulle opereres?

— Jo, men Pang ble så stresset, stakkar, at han fikk hjerteinfarkt.

— Exit Pang, altså. Si meg, gir du meg lov til å gjengi denne lille tragedien på min blogg.

— Jada.

Og siden jeg jobber i det offentlige, så er jeg nøye med personopplysninger, slik at navnene som her er gjengitt er fiktive.PANG og TANG